Det var en gang et stooort menneske. Han het Tara. Tara var veldig misfornøyd med verden. For verden var et stoort stoort monster. Og Tara ville være størst, han var jo stooooor, men verden var uheldigvis større; verden var stooor stooor. Så derfor var ikke Tara så glad og gikk å tok seg en kiwi. Dette var ikke så veldig lurt for Tara hadde glemt at han krymper av å spise kiwier. Så derfor tok han seg en melon i stede for. Dette gjorde han større og snart var han nesten like stor som verden. Men så.. Men så.. SÅ! Så kom det en ape. Apen sa hei! Skjeeraaa? Verden sa Morn du! Jeg ruller rundt! Tara derimot ble litt skremt av apen og løp sin vei for å trøstespise kiwier. Mennehh.. Kiwiene likte ikke å bli spist så de løp av gårde. Dette passet Tara helt fint for han ville jo så langt unna apen som mulig så han løp likesågodt etter. Men det var ikke bra for da forbrant Tara masse kalorier og ble tynn! Hva skulle han gjøre? Spise en banan? Eller kanskje et eple? Det var ikke godt å si. Han satt seg ned og begynte å tenke. Han tenkte på alt mulig rart; på de vakre kvinnene på hybelen i haugavegen 7, på trysilfjellet, på alle elskerne sine, på den han elsket aller mest, på epler og bananer. Tara ble så forvirra at han rett og slett sovnet. Da drømte han masse rart. Han drømte om de vakre kvinnene på hybelen i haugavegen 7, på trysilfjellet, om alle elskerne sine, om den han elsket aller mest, om epler og bananer.
The End - med litt blod
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar